Moral, følelser og respekt… Utromenneskene
“En løgn blir ikke til sannhet, galt blir ikke riktig og vondt blir ikke til godt – selv om majoriteten godtar det.”
Vi skal realisere oss selv, vi skal være supermennesker, snille, omtenksomme, slanke, vakre, ha flinke barn, rent og flott hus, god jobb, spise sunt og variert, trene, ha mange venner og stort sosialt nettverk. Vi skal være i kontakt med våre følelser, være gode rollemodeller og være flinke til å fortelle at vi er det. For hvem vil ikke være en del av å det å takle hverdagen med alt det inneholder i vårt liv?
Vi blir stadig mer åpne, vi løfter og snakker om viktige temaer som mobbing, vold i hjemmet, rusmisbruk, aktiv dødshjelp, seksuelle preferanser, religion, vektutfordringer og kroppshysteri. Vi blogger, skriver artikler, chatter, bruker sosiale medier med tekst, bilde og video. Vi diskuterer temaene på jobben, i klubben og på bussen. Vi er åpne mennesker med behov for å ytre våre sunne og rasjonelle meninger. For å forebygge, advare andre, sette det på dagsorden og ikke minst gi vår personlige mening og delta i protestene – For hvem syns det er greit med f.eks mobbing?
Jeg… Er åpen om det meste, har god jobb, trener, stort nettverk, er rimelig slank, streber etter å være i kontakt med meg selv, ha sunne verdier og prøver å videreføre disse. Være en god rollemodell og mamma , med de feil og mangler som er “innafor”. Men mest av alt vil jeg behandle andre mennesker med respekt.
Jeg…. Nyseparert, åpen, i tråd med meg selv, i sorg, ydmyka og undrende…
Jeg er bedratt… Mannen min var utro
Hvorfor er det ingen som snakker høyt om det? Hvorfor skal ikke det å bedra sin partner eller å det å finne seg en opptatt partner opp og frem og diskuteres?
Alles skrekk og mareritt og det vi ikke vil tenke på..,
Det kom ALDRI til å skje meg ….
Trodde jeg… og sitter og analyser omverdenen. Det kan like godt skje DEG i morgen..!!
Det kan like godt være din mann eller kone som er utro. Din sønn eller ditt barnebarn som opplever det samme.
Det kan like godt være din søster, venn eller nabo som ligger med, bevist flørter og legger seg etter en gift/opptatt partner.
Spør deg selv… Hvordan vil du at omverden reagerer? Er det greit at andre virker upåvirka fordi det ikke angår de? Er det greit fordi lyst og begjær er så overstrømende at det kan unnskyldes? Er det greit å lyve, bedra, lure og tråkke på andre mennesker? Fordi de får korte stunder av lykke selv? Er det greit siden det skjer så mange… men ikke deg?
Jeg etterspør ikke sympati.. Jeg etterspør det moralske – for er det riktig være taus om begjæret og dens mørke sider? Er det blitt så normalt og innafor å være utro at man kan fortelle barna når de blir store at nei vi møttes da pappa var gift med din mamma. Eller… Nei, hun var gift, men hun likte meg bedre?
Jeg mener ikke alle ekteskap skal klare seg jeg mener ikke at vi mennesker er ufeilbarlige. Men skal ikke det å være utro, eller legge seg etter opptatte menn/kvinner bli en normalitet i samfunnet på lik linje som å skifte jobb eller kjøpe ny bil må det opp og frem.
Hva gjør vi med det mellommenneskelige, troen på ærlighet, toenighet, kjærlighet og trofasthet? Troen på og viljen til ekteskap?
Vi aksepterer ikke mobbing, selv om det stammer fra usikre følelser til den som mobber, vi aksepterer ikke vold selv om det stammer fra et unormalt sinnemønster. Hvorfor akseperer vi utroskap? Hvorfor lager man seg unnskyldninger?
Hva vil skje om vi snakker nok om det? Hva skjer om vi heier på ærlighet og intrigitet. Hva skjer om man sier høyt at utroskap ikke er greit til partene som er involverte? At man markerer at det er ukult, uverdig og respektløst?
Hva skjer om man virkelig gjør det upopulært å være den som utfører det?
For ca 50 år siden ble kvinner som la seg etter gifte menn sett på som “tøser” og de strevde med å få tilpasse seg samfunnet etterpå. Mennene som satte familien sin i vanære ble sett på som menn med lav intrigitet og høyere sexlyst en intelligens.
Det var mindre skilsmisser og flere trodde på ett lykkelig samliv.
Konsekvensene av et samlivsbrudd er enorme for de involverte partene. Aller mest der det er barn involvert. Familie og venner føler seg tvunget til å velge side. Barna er lojale med begge foreldrene og sliter med indre konflikter og finne ro og balanse. Barn blir satt til valg, og må forholde seg til andre mennesker, nye måter å leve på samt utforske sin egen tro på de voksne og voksenlivet på nytt. Tilliten og troen på fremtiden.
Den kvinnen som var sammen med min mann var singel og viste godt at han var gift og hadde barn.
I perioden hvor jeg jobbet meg frem fra sjokket over hva som hadde skjedd og til seperasjonen og hvor man fysisk flytter fra hverandre – oppsøkte jeg denne damen i frustrasjon og ba henne slutte å kontakte min mann en periode. Jeg trengte å se henne og ha en voksen samtale med hun som “bare måtte” ha min mann… Ikke fordi jeg trodde (eller ønsket) vi skulle finne tilbake til hverandre – men fordi jeg var nødt til å fysisk bo med denne mannen som fikk nakenbilder, sexsms, chat og telefoner åpenlyst! Fordi jeg skammet meg over at barna våre måtte se kontakten, at de måtte se hvor illojal far var til familien, og satte seg selv så høyt og at de måtte se hvor trist jeg ble. Fordi jeg skammet meg over at jeg ikke var bra nok. Fordi det ble en konstant påminnelse på at jeg skulle miste familien min, ryggraden min og hjemmet mitt. Fordi andre mennesker kunne se i øynene mine hvor sårt hjertet mitt var når han satt med tlf. Fordi det hele gikk så fort og jeg rakk ikke trekke pusten i takt og d ble aldri rom for å “være” uten den andre…
Men aller mest fordi jeg tenkte at jeg fortjente den siste lille rest av respekt. I mitt hjem i mitt liv hvor jeg måtte fungere som mamma, i mitt liv hvor jeg hadde vært min manns hovedperson og støttespiller i 20 år.
Fordi jeg tenkte om hun ser meg som mamma og menneske -og hvor ydmykende dette er, og hvor viktig det er for barna at vi får litt ro så setter hun seg selv på vent. Hun som er småbarnsmamma selv. …..
At hun var så fornuftig at hun ville finne gode og hensynsfulle måter å gjøre dette på – når min mann ikke kunne/klarte…
Den totale fornektelsen hennes av å se sin egen rolle i vårt liv og hennes måte å gjøre seg gjeldende på da og senere gjorde meg veldig betenkt… Betenkt over fremtiden.
Det som uroet meg mest i etterkant var hvilken kvinne er det som vil ha en mann som gjør en annen kvinne og barna sine så ulykkelig? Hvilken mann setter seg selv så høyt at egen vinning er eneste fokus.. Og hvilken mann vil ha en kvinne som uten kvaler flørter og ligger med en gift mann?
Denne kvinnen skal ha omgang og påvirkning på mine barn… påvirkning på min eksmann og hvordan han som far skal være… Og hvordan vi skal samarbeide om VÅRE barn. Ja jeg er svært betenkt
Jeg…. en heltidsmamma i 14 år får nå se barna mine 182 dager i året…
Det er 182 dager jeg ikke får se de. 182 dager hvor mine barn skal bo i et annet hjem. 182 dager uten det nærmeste og kjæreste jeg har. Annenhver jul og nyttår uten det aller viktigeste i livet.
182 dager uten det som er selve livet – med hårkriser, sykdom, latterkuler, godprat, sofa kos, mammamat, lekselesing, treningstøy og nattaklemmer.
182 dager med dyp savn
Jeg en eks heltidsmamma
Jeg har blitt halvtidsmamma, halvt lykkelig og halvt tom.
Jeg…. en hel mamma på halv tid.
Ja det gjør så innmari vondt…
“Du skal ikke så inderlig vell tåle den urett som ikke rammer deg selv..”
Neste gang kan det være deg som står der, bedratt.. Ydmyka, sjokkert, sint,hudløs, frustrert, tom og liten.
Jeg lover deg jeg at da skal jeg heie på deg, jeg skal si høyt at utroskap ikke er greit. Jeg skal dømme det sammen med deg. Både den utro partneren din og den andre som bevist tok sine valg. Det fins ikke unnskyldninger…
Jeg lover å snakke din sak, og rope smerten ut sammen med deg – for jeg vet… DU trenger det, verden trenger det – barna trenger det… For troen på kjærligheten, ærligheten og det gode i mennesket.
Kanskje viktigst for troen på at snakker vi mer om dette og setter det på agendaen vil vi være med på at andre slipper å bli utsatt for det samme. At kanskje DU og dine slipper å bli utsatt for utromenneskene. Men aller mest for håpet om at du uten egne valg må være hel forelder i hjertet men halv forelder i tid ❤️
Det er nesten som å lese min egen historie. Tusen takk Eivor for at du setter dette på agendaen! Endelig ! Jeg deler ❤️
Hei Hanne Elise
Takk for at du leste blogen min, det betyr mye for meg. Dette er dessverre et alt for tabu tema. og lite debatert. Jeg er svært lei meg for å høre at du har vært utsatt for det samme. Jeg sender deg gode ønsker og varme tanker. Såret gror – men arret blit der bestandig.
Del og spre ordet og hei på oss1
klem <3
Æ vart bergtatt å lest mang gang. Æ kjenne på vondte dett å mang andre sett. Tåran trille å æ heie på dæ!
Hei Anna
Takk for at du lete og takk for tilbakemeldingen. Tusen takk for heiingen det trenger vi som står i dette.. Fint at du bidrar til å spre s vi skaper debatt. Ta vare på det gode i deg og din evne til å kjenne på andres sorg.
Alt godt til deg
Klem
Dette traff meg midt i hjertet – og jeg kjenner meg, desverre, så altfor godt igjen i det du skriver. Takk for at du deler og takk for din flotte måte å belyse dette temaet på. Jeg heier på deg – på oss :)
Hei Merethe
Et tema som betyr mye for mange. Jeg heier på deg og oss. For styrke og at menneskene med så liten respekt for andre ikke kan ha det godt med seg selv.
Alt godt til deg og dine
Klem
Fantastisk at du deler dette og setter ord på smerten. Jeg har aldri opplevd dette, men du skriver så godt at ordene dine griper langt inn i sjelen min. Takk igjen for din åpenhet! Sender haugevis av styrke og medfølelse til deg som går igjennom dette.
Hei Mammaen
Tusen takk for at du har lest og for at du klarer å sette deg inn hvor forferdelig dette er. Du er et varmt menneske.
Jeg sender deg gode tanker.
Klem
Gidt/vondt å lese.
Min samboer, dvs ex- samboer, car aldri utro.. men fant seg ny 3 uker etter han dumpa meg..
12år og 2 barn var ikke verdt å kjempe for.
Så ja, disse følelsene du skriver om kjenner jeg så alt for godt igjen
Kjære Tone Kari
Så vondt å høre at det gikk så fort før din samboer fant seg noen ny. Dessverre klarer ikke enkelte mennesker å være alene. Vær sterk jeg heier på deg !
Gode tanker til deg og dine.
Klem
Så godt skrevet om en livskrise som må være helt forferdelig å komme gjennom. Men jeg føler ikke at utroskap blir sett på som ok. Det er en så utilgivelig, egoistisk og slem handling av begge involverte parter at jeg ikke har noe problem med å si det høyt og tydelig. Når man velger en partner å leve med, få barn med og bygge hus med fortjener det høyeste prioritet. Alle har begjær og det bør nok fler sørge for å rette mot rett person. Kan nok være at din eks også oppdager at gresset ikke var så mye grønnere og at hverdager kommer i alle forhold. Det hjelper ikke deg nå men jeg håper du kommer deg gjennom dette med ryggen rett. Han og hun bør skamme seg, ikke du. Lykke til og finn igjen gleden, kjærligheten og godheten i de rundt deg.
Kjære Anne Lise
Takk for fin kommentar – og noe å tenke på. Jeg føler mange unnskylder utroskap – kanskje først og fremst de som bedrar, men ofte de som står den som bedrar eller den som legger seg etter noen nært har lett for å finne unnskyldninger. Jeg tror mange tenker som deg men sier det ikke. Det hadde vært fantastisk om noen kom til meg og sa det – jeg tenker på deg, etc. En klapp på skuldra eller et skjevt blikk til min eks….
Jeg håper på kjærligheten igjen og er sikker på den fins der ute :) men man har fått sår.
Jeg er takknemmelig for damer som deg!
klem
Kjære Merethe
Takk for at du har lest dette og for fin tilbakemelding. Jeg var svært i tvil om jeg skulle dele dette, men det er alt for viktig til at det kan ties. Det er vondt å høre at du kjenner deg igjen og har opplevd smerten bak dette. Jeg sender deg gode tanker og styrke. Sammen eier vi frem de bra folka :)
Ta vare på deg selv
Klem
Jeg kjenner deg ikke, men jeg kjenner deg via bloggen. Jeg leser ned stor interesse, fine innlegg og gode ord. Noen ganger kommer det innlegg som får meg til å tenke. Dette var et sånt; det var vondt, åpent og ærlig! Det er aldri greit å være utro! Jeg tenker hva om det var meg som satt der i den sit. Grøss. Du er tøff som deler, og viser hvordan hverdagen plutselig kan endre seg. Jeg heier på deg! Klem fra meg
Som å lese sin egen historie… Kjære deg, det blir lettere! -selv om savnet av barna alltid er tilstede. Jeg har valgt å være åpen om årsaken til bruddet, det er ikke jeg som skal skamme meg! Lykke til videre. Klem.
Hei Kristine
Hjertelig takk for at du leser og gir meg så flott en tilbakemelding. Vi vet vell alri hvordan en krise kjennes ut før man står i det. Jeg unner ingen dette – men om jeg kan bidra til at flere snakker og tenker seg og ikke minst sier hva de mener om dette så det ikke blir en norm har jeg gjort mye bra :) Jeg håper du og alle andre med kvinner og menn slipper å sitte i min situasjon noen gang. Ta aldri livet forgitt og nyt øyeblikkene du har.
Altt godt til deg og dine
Klem
KJære kaosmammaen.
Det gjør meg vondt å lese at du har opplevd det samme. Det gjør meg bare enda mer trygg på at det er enda viktigere og få frem budskapet og fortelle om det så kanskje andre ikke opplever det samme. Jeg håper du har det bedre og har funnet din sti. Vi er glade for å ha deg med i heiagjengen
Alt godt til deg :)
Klem
Wow, TAKK! Utrolig lei meg på dine vegne, men du så godt det var at noen satte ord på det sviket du føler. Far til min sønn var også utro mot meg, på bursdagen min til og med… Bare måtte på en jobbtur den helga, endte til sengs med ett kvinnfolk han hadde innledet ett forhold til. Og den beste unnskyldningen: “jeg så ikke på forholdet vårt som noe forhold lengre”… Thanks for the update liksom! I motsetning til deg så tilga jeg ham, prøvde få det til pga. Sønnen vår.. Tanken på jul mm. Uten han klarte jeg ikke. Til slutt gikk det ikke mer og vi gikk fra hverandre, men jeg fortalte nesten ingen om utroskapen.. Ville ikke det skulle komme ut hvis vi fant tilbake til hverandre en dag… 2mnd senere visste jeg at jeg fortjente bedre og nå kan jeg fint fortelle venninner om det! Familiene våre vet ikke om det enda da og det er flere år siden nå. Har også litt med den følelsen av mindreverd jeg følte, nesten som en skamfølelse for at jeg ikke var god nok.. Men stå på, nyt den tida du har med barna ekstra mye, og etterhvert blir det enklere når dem er hos faren og du finner på ting å gjøre som er vanskeligere med barna tilstede. Sender deg en klem!
Kjære S
Det gjør vondt i mamma og kone hjertet mitt og lese hv du har vært igjennom. Det er smertefult åog jeg vet hva du går igjennom. Jeg strevde også med skam.. lenge – klarte ikke gå på butikken eller møter i den første tiden. Jeg lover deg det blir bedre – men jeg håper du har noen som klapper deg på skuldra og støtter deg. Du er sterk som forteller dette og står i det slik du gjør. Respekt!
Jeg sender deg noen varme tanker i natten.
Klem
Du skriver så godt, dette burde ikke være en tabu tema! Du er tøff, og jeg heier på deg <3 Stor klem
Åh, tusen takk for at du setter ord på akkurat det jeg sitter med nå. Så og si samme historie, men jeg har to tette små, og har ikke klart å gå fra mannen. Har ikke samvittighet til det overfor jentene våre. Og meg selv… HAN har bestemt at jeg ikke skal få være med barna mine på fulltid! Nei, det orker jeg ikke
Kjære gode Blomst
Jeg håper inderlig at du ha noen ode rådgivere sammen med deg nå. Jeg håper du er sterk og klarer og tenke på deg selv. Det kommer tøffe dager uansett hva du velger – og jeg syns det står respekt av at du vil fortsette å prøve. Det var aldri noe valg her da min mann ikke ville.
Trenger du noen å snakke med så ta kontakt med meg . Jeg lytter gjerne til deg.
Sender deg styrke, varme og gode ønsker. Jeg heier på deg, og tenker på deg.
God klem
Hei!
Noen har delt via fb, og jeg måtte bare lese… Det gjorde meg inderlig vondt å lese, men det er så bra skrevet og du har virkelig røsket opp en tugge som kanskje bør røskes litt mer i av andre ja! Hvordan KAN han få 50% samvær når oppførselen er sånn med fullt overlegg! Blir sint og trist innvendig :( og jeg følte med deg igjennom hele teksten, selv om jeg ikke har opplevd det samme,- men jeg er mamma og skjønner følelsene dine omkring det.. Stå på, og husk at det ikke er deg det er noe alvorlig galt med! Det er vel heller et par andre manneben og kvinneben som står for…
Takk.
Hei. Å lese dette bringer meg tilbake til en fryktelig vond tid for 8 år siden. Jeg var gravid med vårt barn nr 2, når han fant ut at han heller ville ha en av mine beste venninner, eldstemann sin dagmamma, og en person jeg stolte helt og holdent på. Hele svangeskapet mitt var preget av stor sorg og ikke minst sinne, han og hun benektet selvfølgelig det hele, selv om de pr i dag er gift. Det å være utro er så forferdelig gjort mot partneren og et menneske fullt av følelser og hormoner, det har gjort noe med meg, det sitter i meg den dag i dag, og gjør det nesten umulig å stole på noen i ettertid…..
Godeste mamma 75
Tusen takk for at du deler den sterke historien din. Jeg blir rørt og kjenner på sinnet over andre egoisme. Men aller mest lei meg på dine vegne at du gikk et svangerskap og var lei deg, det er noe av det fineste man gjør og skal være relatert til noe vakkert. Jeg kjenne på smerten sammen med deg og håper du har kommet deg videre. Jeg føler for å beklage at andre mennesker kan være introverte.
Det ser ut som du har kommet deg videre og jeg håper du har funnet sjelero og klarer å se framover. Sterk historie !!
Sender deg gode tanker og en stooor mega klem
hei!
Jeg ble gravid som 20åring. Samboeren min valgte å være utro under graviditeten og klarte selvfølgelig å gjøre henne gravid også!
Det er som du sier: såret gror , men arret blir der bestandig :/
Skulle bare ønske han så konsekvensen dette førte med vår datter (på nå 6år)! Som ikke har kontakt med sin far…
Ufattelig trist:(
Kjære Eli
Så vondt du må ha hatt det – jeg klarer ikke kjønne hva det er som bor i folk. Men jeg ser du er en stayer – og jeg håper så inderlig at du og jenta di har noen spesielle i livet som ser dere.
Gode tanker og heia rop til deg Eli!
Klem
jeg heier så inderlig på deg! Min pappa har gjort dette mot fire damer.. Den første var min mor som opplevde det du opplever. De tre andre evnet ikke å se hva de gjorde før noen gjorde det mot dem.. Det er så feigt. Feige, patetiske mennesker er utro. Og det er ikke greit. Det bør snakkes mer og høyere om.
Hei Mona
Takk for heia rop – det betyr så mye. Dessverre fins det noen som er utro flere ganger som du beskriver – jeg håper og tror de får hjelp for det betyr at de er ikke friske og i kontakt med seg selv. Håper det gikk fint med mammaen din og jeg kjente det var godt å se at du “ser” henne.
Ta vare på deg selv Mona
Klem
det er ikke greit med utroskap! Du er tøff, viser stor styrke ved å dele dette! Flott å sette dette på agendaen, det burde ikke være den som er bedratt som skal sitte med ydmykheten og skammen, det burde den som bedrar gjøre. Respekt og stor takk til deg. Heia!
Hurra for slike fritttaltende damer som deg LK
Dessverre er mange utro så lite kontakt med sitt eget ego at de kjenner ikke på skammen og mange lager seg så mange unnskyldninger at det er greit for å slippe å kjenne etter.
Vi må heie mer på de som sier i fra og gjøre det mer upopulært og være en bedrager .
Alt godt til deg
Klem
Herregud som jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og det er for meg komplett uforståelig at noe som dette skal ties ihjel? Hvorfor det?
Jeg har blitt beskylt for å høste sympati når jeg har fortalt min historie, og det var virkelig ikke det jeg var ute etter. Jeg var og er ute etter å snakke om sviket, snakke om at noe sånt virkelig ikke er greit.
Heia ærligheten!
Therese
Jeg kjenner meg ille til mote av hva du forteller, men samtidlig blir temaet i bloggen enda viktigere.
DET er faktisk en LIVSKRISE og bli bedratt og ha et samlivsbrudd.
Noen sa til meg at ja nå er du i en fase hvor du synes synd på deg selv – det må du slutte med. Vist gjorde jeg det – og jeg hadde all grunn til det.
Skilsmisse er sorgen ingen sender blomster til. Utroskap i en slikt sårbart tilfelle gjør det hele bare verre. Su er tøff som har sagt i fra – og jeg vil tro at de fleste som ikke tørr å støtte deg har sine egne grums på bena.
Stå på og vit du har ingenting å skamme deg over. Det er det to andre som har
Alt godt til deg
Klem
Samme situasjon her hvor våre små barn nå 6mnd etter bruddet bor 30% hos henne. – de har laget ny familie.allt hans samvær med henne. Og jeg er vanskelig, siden jeg ikke går med på 50%. Mine frustrasjoner satte du utrolig godt ord på! Moralske lover finnes ikke i Norge, har tenkt dessverre i det siste…. Hvordan kan noen velge en løsning som omhandler hele min verden, det viktigste jeg har- mine barn, også skal jeg bare godta det?!
Til Moralske følelser
Først vil jeg si at jeg føler med deg. Hjertet mitt verker når jeg vet at det handler om barna våre. JEg har også tenkt at hans straff burde være å ha barna mindre – siden det er han som går og han som har påført oss denne smerten. Men jeg vil være større en han… Men å tilgi at han tok halve tiden vekk fra barna mine – kommer jeg aldri til å gjøre, men jeg må lære meg å leve med det uten å bli bitter. Jeg øver meg hver dag….
Lykke til med alt det vanskelige du skal igjennom. Jeg sender deg varme tanker.
Eivor
Du skriver så ærlig og ekte og jeg blir utrolig trist på dine vegne. Bra at du valgte å dele dette. Jeg tror at årsaken til at slikt blir tiet i hjel er fordi den bedratte føler skam. De var ikke gode nok. Men det er jo ikke sant, og det er trist at de skal sitte igjen med en slik følelse. I et forhold bør en respektere hverandre nok til å avslutte det før en går videre til neste. Og det burde være en selvfølge at en person i et forhold er no-no og forbudt område. Dessverre er ikke verden så perfekt. Jeg håper du klarer å stå oppreist gjennom stormen, om litt løyer den skal du se :-)
Kjære Drømmelykke
Du svarer så reflektert. Det er ikke greit å bedra eller legge seg etter en opptatt partner. Jeg har nok hatet kvinnen som var med min mann mer en han.
Hurra for at vi ikke skal tie mer.
Skam og skjerming av familie og barn er nok den største grunnen til at vi tier.
Takk for gode ord.
Ta vare på deg selv
Klem
Du er fantastisk! Og hvert ord du skriver er så sant! Det fins ingen trøst når en blir bedratt på den måten..men slik du skriver så tror jeg du er et så fantastisk, reflektert og nydelig menneske som vil klare deg bra. Jeg heier på mennesker som deg! Om bare det fantes flere!
Beate
Snille medmenneske – tusen takk for ord som rører meg langt inn i sjela. Denne kvelden har jeg grått mer en på lenge – av takknemlighet for det jeg leser, av sorg for hva andre har opplevd og stolthet over at jeg publiserte.
Du er en av de som er rå på framsnakking. Forsett med det!
Klem
Hei. Utrolig godt skrevet. Føler med deg. Hilsen en mann som selv har blitt utsatt for det samme.
Hei L
Takk for at du leste og kommenterte.
Jeg sender deg gode tanker for deg og din situasjon.
Eivor
Damer som legger seg etter gifte menn,kaller vi fortsatt for Tøs kjære deg.Flott skrevet,vær sterk og stå på for dine barn
Kjære Deg Sulyman
Ja det er jeg fristet til å si jeg også – i mitt indre har denne kvinnen gått for tøs i allefall. Det er noe uverdig over det hele når man må ta noens annen mann…..
Takk for gode ord.
Varme tanker
Eivor
Hei Tonje
Takk for heia kommentar – det trenger vi alle. Som du ser beveger dette mange.
Tusen takk for klemmen – jeg heier på damer som deg som framsnakker oss andre1
Klem
Heisann! Sitter her å tørker tårer og som å se mitt liv i revy! Nå holder meg og min samboer sammen enda pga to små barn på under 2 år! Han var utro og eg jah….. kjenner så igjen det du skriver.. min største frykt er å bli en hel -halvmamma
Kjære Anita
Ikke viste jeg at jeg skulle bevege så mange med teksten min. Jeg føler så inderlig med deg og sender deg styrke og gode tanker. Hold ut og stå på – finn deg gode rådgivere og vær tro mot deg selv.
Varm klem er på vei
Kjære Frida
Takk for din medfølelse og gode ord. Jeg har tatt frem et tema som berører mange. Du sier akkurat det jeg tenkte – ikke nok med at han skal ødelegge familien men han skal også dele barna. Fornuften min tilsier jo at barna selvsagt skal ha tid med mor og far. Noe de har – jeg ønsker av hele mitt hjerte at de skal komme seg gjennom dette uten for mye strev.
Jeg liker at du er så konkret – det er det vi som blir bedratte trenger . At noen sier det rett ut – det er nesten som å få plaster på såret.
Takk for heia rop
Ta vare på deg selv
Klem
Dette var jo som å lese min egen historie. Veldig godt skrevet, var akkurat som å få hjelp til å sette de riktige ordene på alt kaoset av følelser og tanker. Når man er midt oppi noe slikt er det vanskelig å se nødvendigheten av å ikke fortie dette. Man sitter mest med følelse av mindreverd og skam og på toppen av alt redselen for ikke å få være så mye med barna som man er vant til og ønsker. Og det pga andres utrolig dårlige og respektløse oppførsel. Når den som har vært utro (over lang tid) til og med sier at det ikke finnes noe anger eller dårlig samvittighet for det som er gjort viser det bare at det er en person uten empati også!
Jeg er så enig i at dette ikke skal forties og absolutt ikke godtas som noe normal oppførsel. Det er så stor mangel på respekt for andres liv og følelser, og det er feigt å ikke tørre å stoppe opp og tenke seg om og evt gjøre endringer i livet sitt før man hopper over i et annet forhold.
Utroskap er aldeles ikke greit, finnes ikke en eneste unnskyldning for det.
Det er en forferdelig vanskelig tid å være oppi noe slikt, og jeg lurer på hvor lang tid det vil ta før smerten gir seg….
Jeg er med å heier på alle ærlige mennesker!
Kjære deg J.
Så inderlig vondt å vite at du har vært gjennom det samme.og jeg kjenner meg igjen i det som står skrevet. Du sier det så fint man ser ikke nødvendigheten av å si det når man står midt i det – Jeg skrev dette innlegget for godt over 2 mnd siden men klarte ikke poste det før i går. Det har tatt tid og komme bare dit.
Jeg heier på ærligheten og troen på ny kjærlighet for oss som har vært utsatt for utromenneskene.
Håper du har det noenlunde greit og at du har noen som støtter deg. Jeg sender deg gode tanker.
Klem
Gode tanker sendes til deg. Vondt å lese at du opplever dette.
Takk Marit – å enkelt kan d sies.
Klem til deg.
Har lest det her mange ganger nå, klarer ikke legge det fra meg. Takk for det du skriver. Det gjør så vondt å lese. Men så godt å se at det engasjerer folk. At det finnes bra mennesker med god moral. Har selv tvilt på mennesket og det samfunnet vi lever i nå. Det her temaet burde absolutt komme fram! Og jeg syns det er så feil at den som blir bedratt skal få livet sitt revet istykker og miste tid med de dyrebareste skattene sine fordi den man er gift/samboer med er en stor egoist. Så forferdelig feil. Håper inderlig hun som la seg etter mannen din får lese det her… Og håper inderlig hun som la seg etter min får lese det også. Og mennene våre. Og håper den dårlige samvittigheten knuser dem helt. Men det føles som de ikke eier samvittighet. Jeg lurer iallfall sterkt på det..
Kjære Beate
Tusen takk for tilbakemeldingen din. Jeg er også svært glad for å se at det engasjerer folk og at det er så mange mennesker med moral – det gir meg trua!
Du treffer spikeren på hodet når du håper at hun som la seg etter mannen min leser dette. Det håper jeg også… Men hennes skade er allerede gjort – da ber jeg heller om at andre tar lærdom og ikke påfører sine partnere, medmennesker og barn den sorgen vi har.
Vi er i samme båt og skal heie frem dette sammen – sammen er vi sterke.
Ta vare på deg selv Beate
Klem
Hei.
Jeg føler med deg.. Jeg er i “samme” situasjon. Ta en tur innom bloggen min:
http://www.mammanett.no/blogg/mammatilk
Verden er så urettferdig!
Kjære Maina
Jeg leser bloggen din og jeg har tenkt mye på deg. DU er en sterk kvinne. Del gjerne dette innlegget så flere leser og får dette viktige temaet opp på agendaen. Viktig.
Fortsett å skriv som du gjør og stå på – du er flink!
Jeg sender deg en varm klem
Jeg har vært på den andre siden. Jeg falt for en gift mann med et barn og en til på vei. Forskjellen er vel kanskje at jeg ikke sa noe til han, og den dagen han sa noe til meg ba jeg han prøve å fikse ekteskapet sitt før han vurderte å komme til meg. Han prøvde, det gikk ikke. 6 måneder senere ble det oss to og nå, 8 år senere, viser det seg at det var den best avgjørelsen for alle parter. Selv om vi begge hadde sterk skyldfølelse i lang tid, fordi det er jo galt å bli sammen på den måten.
Jeg mener ikke å skrive dette for å gjøre deg sint eller si at utroskap er greit, for måten ting har skjedd på hos deg er forkastelig! Og det er ikke greit. Men noen ganger er ikke alt like svart/hvitt og et brudd kan være det beste for alle parter, etter at smerten har gitt seg. Samtidig deler jeg din bekymring over denne kvinnen, da hun høres ut som en person som ikke eier skam eller samvittighet, mtp måten hun oppførte seg på!
En dag håper jeg det viser seg at dette likevel var det beste for dere! At det ikke er så ille som det føles i dag. Ønsker deg masse lykke til!
Kjære Kristine
Jeg veksler mellom å bli sint av hva du skriver og samtidig ser jeg det rasjonelle. Jeg skjønner at du ikke har sittet på den andre siden og at nyansene ikke har vært svart/hvite men å tenke at det er det beste på sikt er vell en sjeldenhet i en slik situasjon
Kjærligheten kan ramme oss alle – om man er gift eller ikke men forplikter ikke ekteskap til mer? Da rører vi ved det grunnleggende. Skal følelsene styre oss slik at resten av livet man har bygd opp og barna skal bli lidende…
Jeg etterspør VILJEN til å å prøve men aller mest INTRIGITET til å gjøre en brudd riktig. J
Du får min respekt for at du ikke la deg etter denne mannen mens han ordnet opp. Det betydde nok mye for deres prosess og ikke minst for hun som satt tilbake.
Jeg tror ikke man klarer å sette seg inn i hvordan man har det som “etterlatt” uten å vært der – jeg tror ikke man kan si hvordan det er å miste uten å ha mistet. Jeg tror ikke man kan skjønne hvordan det er å streve etter respekt og kjempe for å overleve uten å ha vært der selv.
Nå endte deres historie godt – og det er nok flere slike… men å si at det er til det beste… n åklarer jeg ikke se.
Lykke til videre
Eivor
Hei Eivor, dette er første gang jeg noen gang kommenterer på en blogg. Kom over innlegget ditt på Facebook og det traff meg midt i magen. Har selv væet utsatt for noe av det samme som deg og du satt så fantastisk godt, spydspisset ord på de opplevelsene en sitter igjen med. Jeg er helt enig i at konsekvensene av slike utroskap er noe en skal snakke mer og høyere om! Og jeg savner at vi voksne er mer opptatt av hvordan det blir for barne når den ene parten “bare må” realisere seg selv med et nytt menneske, ny kjæreste. Takk for at du deler. Og varme tanker for tiden som kommer. Husk, dette er ikke din skam!
Kjære Linn
Tusen takk for kommentaren og hva du forteller. Det er mange av oss, og det må bare bli mindre. Jeg håper dere deler og setter dette fokuset på agendaen. Jeg håper du har kommet deg gjennom stormene og har det bedre.
Jeg sender deg gode tanker
Klem
Hei, vi er mange i samme båt, både kvinner og menn. Og barn. Vi er mange som opplever å få, billedlig sagt, revet av oss en kroppsdel gjennom smerten og sjokket ved å bli bedratt. Jeg har også min historie, den er i tillegg ondskapsfull og voldelig men tiden hjelper oss alle. Noen mennesker vil alltid være utro, de har en personlighet og et sinn som er uforenlig med et normalt familieliv. Jeg tenker det er viktig å løfte en debatt om ærlighet versus utroskap, egoisme versus samhold, parforhold og familieforhold fram i samfunnsdebatten med jevne mellomrom. Det handler om å se helheten. Lyst og begjær er fragmenter av et mye større og rikere følelsesliv. Og livet er langt mer utfordrende og krevende enn hva en forelskelse og et knull byr på. Samtidig vet vi fra forskning at utroskap ofte er et resultat av noe mer: Par som har høyt konfliktnivå, mye krangel, at en partner føler seg mindre sett og respektert enn den andre, at man er ulykkelig i parrelasjonen. Vi trenger storfamilien rundt oss som par, som små familier. Vi trenger flere å støtte oss til som familie. Vi trenger å lære at samliv er samarbeid, at kjærlighet må tas vare på og gjensidig pleies igjen og igjen og igjen, at respekt må man jobbe for å få. Det er så trist med alle barna som må forholde seg til umodne voksne. Vi får håpe neste generasjon tar med seg en lærdom om familiesamhold og samarbeid basert på kjærlighet.
Marianne )
Svaret ditt havnet litt ned på siden ser jeg :)
Alt godt – Eivor
Enda en som kjenner seg igjen. Mann utro over et år med venninnen min. Som var sammen med kameraten hans.. Det verste med slike saker er at ofte gir alle sammen den bedratte parten ansvaret for at barna ikke skal vite, ikke skal få med seg. For hvis man ikke greier å tie, late som, smile og ønske ny partner velkommen dagen etter. Så er man bitter, hevngjerrig og fortjener å miste barna og…
Nå er det mange år siden bruddet her i huset, og latteren stod i taket når exmannen forsøkte å innynde seg hos sønnen med samme teknikk som han skaffet seg ny kone med; “Min kone forstår meg ikke…!!”
Og til sist, sviket varer i generasjoner. Selv om alle later som ingenting.
Kjære Entil
Så vondt for deg at du har opplevd det samme – jeg sender deg varme tanker og styrke. Håper du har kommet deg over det verstee og ser hvor rik en fremtid du kan ha.
Det du sier er svært viktig – man er redd for ytre sin egen rettferdighet og rope ut sin egen smerte fordi man syter og aller mest man vil skjerme det fineste man har – barna sine. Det vakreste og fineste man har…
Del gjerne bloggen så flere leser og flere vil snakke om dette tabu temaet – viktig :)
Sender deg gode tanker og lykke til videre
Klem
Det du forteller nå var meg for 20 år siden. Ble forlatt av min mann til fordel for en annen dame, alene med 3 små og hadde ikke jobb eller hus. Eg slet meg tilbake til livet. Traff for ca 10 år siden mannen jeg nå er gift med. Vi har ingen barn sammen, mine er voksne, hans gutter er her annen hver uke.
Vi har vært gjennom en tøff tid med sykdom hos et av barna hans men det endte godt. Min mann er snill men litt konfliktsky. Ikke flink å prioritere det å være kjærester og veldig opptatt av alt eg gjør feil. Han har jobbet mye borte sist sommer/høst. Han sa i fjor at han ikke var glad i meg. I sommer var han glad i meg og nu i jula eksploderte jeg fordi han festet sammen med 20 åringer isteden for å være med familien sin, da kom d pånytt at han ikke var glad i meg og ønsket å flytte.
Så her sitter jeg. Stablet meg på føttene etter første skilsmisse og hadde d bra. Var 40 år, goe barn og 600 000 i lån. Nu er jeg 50 år, helt alene uten barn, bor i et enormt påbygd hus med 1500000 i lån. Har ikke sjans å betjene dette uten å slite meg totalt ut. Så vi skal prøve, men jeg føler jeg jobber i motvind. Hvor mye skal et menneske tåle? Skal jeg bli eller bare dra? Føler meg bedratt og lurt på mange måter…
Kjære Tutta
Oi så vondt det gjør å lese historien din. Noen mennesker får mye – jeg håper du finner deg noen gode rådgivere både iforhold til økonomien og hva du skal gjøre i fremtiden. Du har mye igjen av livet som 50 åring og jeg tenker at med all den bagasjen du har fått nå er det på tide at du tenke rpå deg selv. Ta kontakt med et familievernkontor. Jeg håper du har noen som støtter deg Tutta.
Sender deg håp og gode tanker – ta endelig godt vare på deg selv.
Klem
Kjære deg. Vondt å lese historien. Jeg er helt enig med deg om at samfunnet tar for lett på slike ting. Det er tragisk at en far/mor setter seg og sitt begjær foran sine barns beste. De er vel et produkt av tiden de lever i, selv om det ikke er noen unnskyldning, men kanskje en forklaring. Barneombud Lindboe er jo kritisk til 50/50% samvær, da dette virker til å ta mer hensyn til de voksne. Det er jo ikke så mange år siden dette var utenkelig. Jeg kan ikke si hva du skal gjøre eller hva barna dine ønsker. Men husk iallfall på at dette er en mann (og en kvinne) som helt tydelig setter sine behov foran barna. Jeg hadde iallfall blitt helt utslitt av å bo like mye på to plasser, men du vet best hva barna dine ønsker. Ønsker deg alt godt videre. En god klem til deg.
Kjære Ida
Tusen takk for et reflektert svar. Du har nok rett i at dette må snakkes mer og det er derfor dette temaet er så viktig. Del gjerne bloggen så flere får lese og sette seg standpunkt. Slik når vi flere generasjoner også.
Jeg skulle så gjerne hatt barna mine i fulltid, men loven støtter ikke det moralske. Jeg tenker som deg at det er mye egosime i mennesker som velger slik disse har gjort, men jeg håper min barn får nok av andre verdier gjennom min påvirkning og det livet vi har her.
Nå er det ikke slik at jeg tror de er gjennomsyra vonde mennesker, men jeg er redd egne behov gr foran barnas. Den korte stunden de har de
Jeg heier på alle som klarer å være rause nok for barna sine på den egne eller andre måten – og jeg heier på barneombudet som har skjønt at 50/50 er ikke for barna – men for de voksne.
Alt godt til deg Ida
Klem
<3 Har også opplevd utroskap. Han gjorde en annen gravid da vi var sammen. Utroskap er helt forjævelig. Det virker som det er så "vanlig" nå til dags. Hvor er folks moral og samvittighetsfølelse? Vi må sette ned foten og si at dette ikke greit, som du sier. Føler med deg <3 Stor klem
Hei Helene
Jeg føler med deg og kjenner på smerten du må ha hatt. Tenker det har vært tøffe tak i etterkant. Jeg skriver en blogg om livet etterpå nå… Det å ta tak, samle seg og se fremover mens den andre lever lykkelig og upåvirket.
innmari urettferdig og uverdig.
Jeg heier på deg !! Del bloggen så snakker om at dette ikke er normalt som du sier :)
Jeg håper du har det godt og jeg sender deg varme tanker.
Klem
Nei ! Lærerik lesing ! Selv om jeg er mann og selv om det ikke indirekte gjelder utroskap (ikke bare det) så kjenner jeg meg igjen i alt du skriver om her. Jeg har nylig blitt alene etter 25 års samboerskap med 2 barn på 21 og 14. Ingen forhold går knirkefritt men man lærer av feil. Smerten jeg føler når jeg står oppi deling og alt det vanskelige som følger med er det ikk mulig å beskrive med ord. Jeg fikk bare beskjed om at hun ville flytte. Uten å få en direkte forklaring på hvorfor.ikke lett å holde følelsene i sjakk da. Takker deg for dette blogginnlegget det traff meg midt i hjertet. Dette er sannheten av det som følger etter når man forlater partneren sin etter mange års ferd sammen (for min del 25 år) når hverdagen innhenter deg ser du at det er ikke bare å flytte det følger med en lang rekke med ansvar du ikke tenkte på da du tok avgjørelsen. Jeg bor nå alene sammen med min yngste datter og alt det som følger med å være alenpappa. Hilsen en sliten langt inn i sjelen mann.
Kjære Jan
Det gjør meg vondt langt inn i hjerterota og lese hva du skriver. Det er så innmari mye mer en akkurat nuet når man deler lag etter så mange år. Minner, ødelagt fremtid, felles venner og familie. Det er så utrolig vondt å kjenne på at mennesker man har vært tette til ikke lenger er det eller kan være det på samme måte. Når man deles som vi gjorde er det mange fremtidlige hendelser jeg ser mørkt på og hvor jeg ikke får mulighet til å sette mine rammer for egen fortreffelighet.. JEg skriver mer om dette i en egen blogg senere.
Jeg syns du er sterk som skriver det du skriver Jan. Du kommer deg videre det er jeg sikker på !
Jeg kjenner igjen hvordan du beskriver det å være sliten – hodet og kropp trenger å koordineres og hvile. La deg selv få det. Trening har vært min medisin og ikke minst gitt meg mer energi tilbake.
Jeg sender deg varme tanker og lykke til videre. Husk å slapp av og ta vare på deg selv.
Sterkt skrevet om noe sårt og viktig! <3
Takk Tina :)
Alt godt til deg!
Klem
Tusen hjertelig takk for at du skrev ned dette. Jeg er midt opp i det, og kjenner meg så godt igjen. Pappaen til mine 3 barn og jeg har hatt særbo i 10 år, og i fjor høst ble vi samboere. Og da først fant jeg ut hvilket dobbeltliv han har levd. Han serverer den ene løgnen etter den andre. Han vet ikke at jeg vet, men jeg vet hvem “kassadamen” er. Jeg kaller henne “kassadama” fordi hun vet akkurat hvilke knapper hun skal trykke på for å få han dit hun vil. Det er eks-kjæresten hans. jeg har funnet gamle kjærlighetsbrev hvor det går fram at de fikk følge første gang hun var samboer med broen hans. Nå er det altså motsatt, hennes tur til å bli sammen med samboeren hans. Det var så godt å lese alt det du skrev. Først var jeg så fyllt av hat og jeg var hevnlysten. Men det har jeg kommet over. Hvorfor skal jeg bruke energien min på han?! Det er de 3 barna mine som fortjener den enerigen, og det får de. Jeg fungerer dessverre ikke helt som jeg skal i hverdagen, men jeg prøver etter beste evne å holde hodet kaldt. Hvordan er det med deg? Hatet du nettene? Jeg hater nettene og mørket. Da kommer alle tankene og spørsmålene. Hvorfor? Hva gjør jeg nå? Hva skjer med baran? Økonomien? Får jeg det til å gå rundt når jeg flytter ut? Du har en stor fordel i at du er så flink til å uttrykke deg skriftelig, det hjelper å snakke, skrive, utveksle erfaringer. Jeg skriver som de andre her: Ta vare på deg selv. Varme lykkeønskninger og klemmer sendes din vei.
Kjære Kjære Britt
Jeg kjenner igjen meg i alt du skriver – klarer jeg meg økonomisk, hva skjer med barna, venner, hva om…. Jeg hadde panikk den første tiden for det praktiske, med penger, hus og bil. Så fort jeg kjente at dette var bare sekundært kom resten. Du klarer jeg – jeg lover.
Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe deg – trenger du noen å snakk med send meg en mail og jeg kan ta kontakt.
Ta endelig godt vare på de selv og dine. Gi eg selv ro
Lykke til videre
varme tanker og ønker
Klem
Hei igjen Britt
Nettene har vært verst – mørket og nettene. Det er da tankene kommer som verst, det er stille og ensomheten innhenter en. Jeg strever enda med å gå å legge meg. Det beste er å sovne på sofan foran tv. Der er det lyd, varme og trygge omgivelser.
men nå har natta blitt min venn – jeg bruker den til å tenke, skrive, rydde og forberede meg på et nytt liv. Et liv med mennesker som vil meg godt og gir meg styrke.
Jeg tenker på deg og håper du kommer deg styrket gjennom dette.
Eivor
Kjære Eivor
Tusen takk for dine ord, at du har klart å sette ord på det du har vært igjennom. Kjenner meg så altfor godt igjen i din situasjon. Hvordan være en hel mammma i halv tid…Hvordan gi barna gode verdier når den trygge familien ikke er der lengre..for ikke å snakke om utfordringene med “den andre familien”. Tabuet er stort, og menneskene er dessverre svake.. Vi trenger dem som støtter om og gir dagens samfunn et dytt i riktig retning. “DU SKAL IKKE TÅLE SÅ INDERLIG VEL DEN URETT SOM IKKE RAMMER DEG SELV.”
Kjære Mai
JA jeg er så enig det flotte du skriver – samfunnet må ta ansvar og det er vi.
Dette er på lik linje med andre måter vi behandler menneskeverd på.
Jeg håper ingen av mine venner må velge, men flere av våre nrmeste har valgt å støtte meg godt og det har betydd uendelig mye. Jeg har virkelig trengt den støtten for å holde meg oppreist, og for å se at det er noe godhet igjen av menneskene. Samtidig har det vært utrolig smertefullt å se de som støtter han mest og syns synd på han – det har gjort noe med min selvtillit i det hele. I en sort hvit verden skulle aller heslt alle tatt avstand fra han en periode pga hans valgt men sånn fungerer det ikke – MEN om alle tar avstand fra handlingen og sier det har verden kommet ett skritt lenger.
Alt godt til deg Mai
Klem
Dypeste sympati til deg.
Ja…hvordan skal man klare å få alt dette tredd over hodet…håper du finner en indre styrke og kommer godt ut av det…ta deg tid.
Som du sier er dette en sorg som ikke får samme oppmerksomhet som f.eks. bortgang, og det forventes også at man skal komme over det raskere.
Jeg har ikke opplevd dette fra annet enn sidelinja, også det gjør vondt og dypt inntrykk. Det som har vært vanskeligst er å forholde seg til er at det forventes at man velger parti. Det er helt unaturlig tanke for meg, de som skiller seg kan på en måte ikke kreve at alle rundt også skiller seg. Spesielt ikke når det er barn i bildet. De er en totalt uskyldig part i hvordan livet deres har endret…
Kjenner en forståelse for at følelser endrer seg/dukker opp iløpet av et langt liv, men kunne bare vi voksne vært voksne.
Men hva er egentlig voksen, vi vil vel helst ligge på gulvet å grine i slike situasjoner. Gråt ut, gå tur, spis, prat, få det ut!Beste tanker til deg!
Flott tekst som dekker opp endel av mine følelser rundt dette. Har opplevd å bli bedratt selv. Og du beskriver det veldig godt. :)
Hei JJ
Takk, for tilbakemeldingen din – jeg får vondt av deg og at du også har kjent på denne urettferdige smerten.
Ta vare på deg selv
klem
Jeg har vært den utro kvinnen en gang. Det vil aldri skje igjen, det er dårlig karma og ikke minst en dårlig mann. Men hvorfor jeg ble dratt inn i det var jo en lidenskap, hjertet og kroppen tok kontroll over hjernen. Men i dag har jeg erfaringen, og det kommer ikke noe godt ut av det.
Lykke til videre, du fortjener en mann som verdsetter deg og dine barn, og som vil være der for deg. ❤️
Hei M
Å innrømme feil er flott, og jeg vet at hadde kvinnen som gjorde det hun gjorde bedd meg om unnskyldning og behandlet meg annerledes hadde jeg fått det bedre. Håper du var så “stor” at du har gjort det.
Dårlig karma dårlig oppførsel. Håper du slipper samme behandling selv.
Lykke til videre livet – jeg tror du har lært og finner ekte kjærlighet.
Eivor
Hei Marianne
Hjertelig takk for en flott skrevet kommentar. Jeg er enig med deg de menneske som klarer å gjøre andre så ondt kan ikke ha det godt.
Det du skriver om at andre mange er utro fordi man ikke har det fint på hjemmebane stemmer nok for mange. Anerkjennelse og å bli sett er nok noe som ofte går bort i hverdagen. Jeg var nok ikke den flinkeste til å rose min mann men jeg kan med hånden på hjertet si at vi hadde 20 gode år som kjærester, elskere og bestevenner. Det man deler motgang og medgang skaper et vi som jeg trodde sto sterkere.. Men jeg er trygg på at vi alle er enige om at man avslutter ett forhold før man begynner ett nytt.. OG at vi inngår ikke et forhold med noen som allerede er i et annet….
Dette er ikke sort hvitt det er bare fundamentalt riktig for de som er i takt med seg selv og ønsker andre mennesker godt.
Ønsker deg alt fint i fremtiden :)
Klem
Takk for at du delte disse ordene Eivor. Utroskap skaper så mye vondt, det setter evige spor og arr i hjertet som aldri blir bra… Sviket gjør det vanskelig å gå videre, sviket gjør det til en utfordring å stole på noen igjen. Angsten for å få de vonde følelsene tilbake blir en tung sten å bære i livet, og er nesten tyngre enn selve sviket var der og da… Sveket to ganger, hvorfor? Var det takken for at jeg var god og ga hele mitt hjerte…
Hei Jan
Du sier det så godt – og JA det er så vondt. Jeg håper de som stikker hodet i sanden og sjelden tar innover seg hva de gjør og konsekvensene det fører med seg leser dette.
Jeg ber om at arrene vi har fått vil være til minne om og hjelpe oss til at vi gir andre mennesker enda større respekt.
Jeg ønsker deg alt godt
Eivor
Akkurat det samme jeg har tenkt de siste 4 ukene. Utsatt for utroskap av hun jeg har delt de siste 11 årene med. En sønn på straks 3. Det skulle vært forbudt. Den som valgte en løsning med utroskap, skulle samtidig valgt å gå fra alt. Barn, hus, hjem, julaftener, etc..
Det kommer ingenting godt ut av det, annet enn et nytt og bedre liv for oss som sitter igjen med “skjegget i postkassen”. Heldigvis. Jeg har nemlig klokketro på at man vil klare seg uten slike mennesker i livet, som er villig til å gå til et punkt hvor man stikker kniven så langt inn i ryggen på sin egen familie, kun for noen øyeblikks spenning og falsk “glede”.
Å bygge et nytt forhold basert på utroskap vil aldri fungere i lengden… forholdet er dømt til å inneholde sjalusi fra begge to i svært stor grad. De vet jo begge hva den andre er i stand til å gjøre..
Hei R
Tusen takk for et godt innlegg. Jeg er så enig med deg – det er den som går som bør ta konsenkvensene – det er burde være en del av pakken. JEg tror også at jeg vil klare meg uten han – men jeg må dessverre forholde meg til både han og henne i mange år fremover – for barna sin skyld. I min verden ønsker jeg ikke synke ned på deres nivå og jeg prøver så godt jeg kan å legge til rette for at barna ikke skal oppleve min sorg. Det er vanskelig med samarbeid når det er enveis og ikke minst når andre skal delta. Jeg kommer med en ny blogg snart om dette temaet.
Jeg unner ingen ikke engang de og oppleve det jeg gjorde – selv om det hadde vært en fin hevn med ris til egen bak – så håper jeg i det minste at dette var verdt det for deres skyld.
Og at jeg finner dømmemannen :)
Ta vare på deg selv – du virker sterk og det vil du trenge!
Alt godt til deg
Eivor
Amen!!! Kunne ikke vært mer enig. Utroskap er så feigt og motbydelig. Pappaen min var utro mot moren min , den nye kvinnen og faren min har nå vært gift i over 10 år. Har null respekt for det forholdet.
Kjære NK
Så vondt det er å lese at du ikke klarer å akseptere ditt fars nye forhold. Jeg er lei meg for at du som barn ble preget av dette, og at de voksne ikke klarte å skjerme deg. Jeg håper du for din del klarer å akseptere det med tiden. Samtidig tenker jeg at din stemme i denne debatten er så viktig. At involverte parter får høre hvordan en slik opplevelse påvirker barna. Tenk så smart for din og deres del det hadde vært om de hadde tatt seg tid til å gjøre bruddet skikkelig og introdusert dere på en fin måte.
Noe å tenke på for flere?
Håper du har det godt
Alt vell
Klem
Hei hvorfor ikke gå litt i seg selv å tenke på hvorfor en mann/dame går til det skritte å være utro???
Hei Glenn
Ja det er nettopp det denne artikkelen handler om – om du lese mellom linjene.
Det er faktisk ikke greit å bedra partneren din fordi ditt eksisterende forhold ikke fungerer – man er alltid to som par og alltid to som er årsaken om det ikke fungerer. Å skape seg unnskyldninger for å bedra eller å finne seg en opptatt partner er like viss vass som annet man skader mennesker med. Mobbing, vold, etc…
Håper kommunikasjon og integritet vil lære deg og forstå at det fins ikke unnskyldninger. Er det ment 2 be så venter man til man har ryddet opp der man allerede har forpliktet seg.
Eivor
Hei Eivor
Fikk denne linken pr pm. Jeg som mann, jeg som også har blitt bedradd, har følt mye av det samme som du beskriver … Man blir satt i en posisjon man ikke rår over, brutale forandringer, -ikke bare for en selv men også for barna. Alt kommer samtidig, brått og brutalt, der tanker og følelser er et kaos, ingenting stemmer lengre, ingenting betyr noe ….
Men når det værste av stormen har lagt seg, når man endelig kan se en ny retning, -en linje, -et system som du kan følge etter eget tempo, da først klarer man å slippe ned skuldrene, puste igjen, sove igjen … Da først blir nedturene mindre og mindre, man takler nedturene bedre og bedre, man kjenner lysten til å gå videre blir mye sterkere.
Jeg sa til meg selv: Når jeg har det bra, har barna det bra, når barna har det bra, har jeg det bra.
Dette brukte jeg som grunnlag hver gang kidsa kom til meg, jeg måtte være stærk (også når jeg var svakest) jeg måtte liksom hele tiden vise det sterkeste jeg klarte, vise og fortelle at det skal gå bra. Det var tøft og enkelte ganger så tror jeg at de gjennomskuet meg …. Men jeg fant min styrke via dem, jeg fant min styrke i roen når jeg ikke hadde dem, jeg fant min styrke i naturen, jeg fant min styrke via gamle venner, virkelige venner, de positive som gleder mer, gir mer og forlangte ikke noe tilbake ….
Men vi er så heldig at vi har en indre kraft i oss, vi finner styrke, vi er så innmari flinke til å omstille oss, må man så må man ….
Måneder har gått, livet har blitt mye enklere, en målbevisst retning er satt og håpet på å finne kjærligheten igjen har vokst.
Når jeg leser dine ord så er du en sterk kvinne, som som andre har blitt brutalt såret, men du har kommet over det værste og er sikker på at du har satt en ny retning, en ny linje … Du har lært, og du vil komme styrket ut av det.
Når det blåser værst, gå ikke i le, gå heller ut å dra nytte …. å lage “vindmøller”
Varme tanker til deg
Kjære Paul
Tusen takk for et vakkert svar. Det var reflektert og det du sier stemmer.
Jeg er lei meg for at du ble bedradd, og måtte oppleve en denne smerten og ydmykheten. Ser at du har kommet deg sterk igjennom dette og ser fremover. Ikke minst er du flink til å formulere deg, jeg vet at et har hjulpet meg i min prosess. Jeg har funnet min indre styrke og den blåser meg i gang dag etter dag. Den holder meg oppreist når jeg kjenner det røyner på og den gir meg troen på nye muligheter og sjanser. Uten at historien jobber mot meg – men med meg som en dyr erfaring jeg har vokst og utviklet meg med.
Jeg utvikler det rasjonelle i dette hver dag og som deg er det barna som gir meg styrke. Har de det bra har jeg det bra. Jeg øver meg hver eneste dag på å finne roen uten de tilstede og prøver å finne sinnsro med trening, turer i naturen venner og familie. Jeg ar kommet langt og blåser nå ute sammen med vindmøllene.
Lykke til med dine mål og med å finne kjærligheten. Jeg håper du vil finne en sterk og varig kjærlighet som rommer det du måtte trenge.
Varme tanker og ønsker til deg.
Hei, jeg er mann, og har akkurat opplevd det du snakker om.
De møttes over en kaffe på dagtid, hjemme hos han, en “kompis” som jeg har vært ute på pub med, prata med osv osv. Dette har skjedd over et halvt års tid, og jeg avdekket det rett over nyåret.
Nå bor jeg igjen i huset, og hun har flyttet ut i skam. Hun angrer veldig, og vil at dette skal ordne seg.
Vil jeg det?
Hva tenker du om tilgivelse i slike situasjoner. Her har vi vært samme i over 10 år, og har en datter sammen på 5.
Tror du man kan tilgi og ta tilbake den som sviktet deg?
Jeg vil så gjerne fordi jeg er glad i henne, men den siste lille biten mangler, den ble borte når jeg avdekket dette. Det usynlige båndet mellom oss er ikke der lengre, tror du det kan re-etableres?
Kjære Gunnar
Jeg gråter for deg og det du nå opplever – jeg kjenner på smerten din og hvor usikker du er på framtiden og hva du skal gjøre.
Jeg kan ikke gi deg gode råd, om hva du og dine skal gjøre men kan bare snakke ut fra egen erfaring. Jeg var villig til å prøve og få maskineriet familien på hjul igjen og gå til terapi, dette ville ikke min eks. Dette var ekstra sårt de første ukene mens jeg enda var i sjokk. Litt etter litt klarner tankene og i dag kunne jeg aldri drømt om inngå en nær relasjon til den mannen igjen. Jeg råder dere til å oppsøke familievernkontoret og få hjelp. Prat, kjenn godt etter vær tro mot det du kjenner og ta endelig tiden til hjelp – den kan gjøre mye odt for dere begge.
Lykke til med alt du har å streve med – sender deg varme tanker.
Eivor
Hei Gunnar, klarte liksom ikke å unngå å trykke Reply på det du skriver.
Jeg har tilgitt, en gang før, for roen, familien og ikke minst for barna sin del. Sammen var vi sterk, fra hverandre var vi svake … på all slags vis. Merket dette veldig godt på barna også.
Jeg tilgitte, men forlanget samlivskurs, forlanget terapaut timer hos familievernkontoret, forlanget ro slik at vi som familie kunne samle oss i sammen igjen. Dette ble gjort, vi prøvde alt og det virket som vi kom styrket ut av krisen. Men tvilen jaget meg, tilliten kom aldri helt tilbake, jeg fikk ikke roen … jeg tenkte og ventet på at det skulle skje igjen. Og det skjedde.
Et år hadde gått, pånytt sveket og ydmuket på det groveste. Hvordan skal man takle dette ..?
Hadde jeg vist det skulle ende slik, så hadde jeg ikke latt meg bli utsatt for dette. Jeg har heller ikke lyst til å anbefale å prøve igjen, for f.eks. for barnas skyld. Jeg var mer rustet for ballesparket denne gangen, men ønsker ikke min værste fiende å gå igjennom det. Det var heller ikke heldig for barna, de ble preget av nok et svik.
Men jeg har prøvd, jeg har kjempet, og har i dag det godt i mitt hjerte for at jeg ga mitt beste. Noe mer lå utenfor mine begrensninger.
Det å finne tilliten igjen tar tid og krever ro. Og en begge må være ydmyke og kanskje aldri dra frem det som har hent, samme hvor en kanskje vil føle for det. Vær mye ilag. Men om det vil funke for deg Gunnar, om det vil funke for dere …. er opp til dere. Vi alle er forskjellige, men for meg funket det ikke.
Ønsker deg lykke til og jeg håper faktisk at dere finner hverandre igjen, for godt ;)
Hei Paul og Eivor.
Jeg glemte å si at slik du beskriver det i denne bloggen Eivor, beskriver veldig godt hvordan og hva jeg føler om dagen.
Takker for reply, og ja jeg vet det meg det står på. Jeg jobber knallhardt med meg selv for ikke å falle helt sammen foran min datter.
Ha en god helg.
Jeg opplevde utroskap hos min mann for 30 år siden.Glemte det aldri,ble bare verre og verre og leve med og til slutt funket det ikke mer.Og nå først for 4 mnd.siden,var jeg sterk nok til og ta en avgjørelse og flytte ut.Det var en befrielse for min del,men også veldig vondt og oppleve alle tårer rundt meg fra barna.
Alt godt til deg videre.Jeg SKAL greie meg :-)
Kjære Anonym –
Du må være en utrolig sterk kvinne som har klart å leve med dette så lenge. Du klarer deg det er jeg sikker på.
Jeg heier på deg og dine tøffe valg!
Masse lykke til
Klem
Meget sterkt skrevet! Forstår ikke hvorfor utroskap ikke er straffbart, slik som voldtekt og psykisk mishandling? Man har tross alt bundet seg til en ekteskapskontrakt. Det bør være konsekvenser!
Kjære C,
Tusen takk for kommentaren din. Jeg er fristet til å si at det burde i allefall få konsenkvenser.
Ønsker deg alt godt :)
Eivor
Respekt for at du deler din historie. Dette må tale til mange, din stemme er verdifull.
Takk Monika. Vi har alle en stemme i denne debatten. Størst av alt er kjærligheten
Heisann
Jeg er nok en av de få mennene som leser dette her og føler seg i samme båt.
Hadde kjæreste som fikk alt hun ønsket her i livet og gang på gang ble tatt i å være passe nærme det og faktisk ligge med enn annen person. Jeg godtok mye, fleste personer ville nok sagt jeg godtok alt får mye. Til slutt gikk det slutt ettersom at hun valgte å være utro mens jeg var offshore. Jeg tok hun tilbake etter dette i frykt om at min sønn ikke kom til å se meg så ofte som han gjorde før! Kort tid etter gikk det slutt ettersom hun ikke gav et forsøk på å reparere skaden som har skjedd. Jeg var en god far, jeg er veldig kritisk å reflektert over meg selv men jeg kan trygt si at jeg er en av de bedre fedre her til lands.
Men nå står jeg her hver dag alene, tenker på sønnen min som jeg alltid la i det eksakte tidspunkte hver kveld. alltid hadde de samme rutinene, var oftere hjemme enn moren, var somregel den eneste som roet ned barnet til kveldstid. mannen som var omringet av kvinner på babyturn, var alltid den som laget middag. Men nå sitter jeg her å ser kun sønnen min 40 % av et år, fordi samfunnet er så trangsynt og mener virkelig at det som skiller meg fra å være hovedomsorgen for min sønn er 2 bryst og en penis mindre. Å jeg sier ikke at han ikke har en god mor fordi hun gjorde dumme valg, jeg sier ikke at hun skadet meg mer en det jeg fortjener, men jeg har ingen forståelse på hvorfor jeg ikke blir satt på samme linje når jeg har ofret alt får at min sønn skal ha en oppvekst han kan være stolt av.
Hei
Takk for tilbakemeldingen din. Det er en trist epoke av livet ditt du forteller om, og jeg sender deg gode tanker. Måtte livet ha gjort deg godt i etterkant. Å miste tid med barna våre er så sårt – og vanskelig å snakke høyt om. Livet har gitt mange av oss urettferdige kort pga ødelagte parforhold.
Gjør dagene dine gode – jeg sender deg varme tanker.
Klem
Hei!
Kom over ditt blogginnlegg. Jeg heier på DEG jeg og støtter deg i ditt innlegg! Utroskap er ikke greit! Og skulle ønske det ble satt mer fokus på hva det kan gjøre for den bedratte.
Ble selv bedratt for snart 3 år siden. Holder fortsatt sammen. Men det er tøft, beintøft …….
Både han og henne har ødelagt en stor del av meg som menneske. Jeg har blitt et menneske jeg ikke kjenner. Fra å være glad, sosial, sprudlende og utadvent har jeg heller blitt bitter, hevngjerrig, likegyldig, usikker, sjalu, sin og amper.
Tenker destruktive tanker hver dag og føler meg skikkelig urettferdig behandlet.
Ille er det at dama bor i bygda mi og hun lever av oppmerksomhet.
Min mann mener all skyld er hans, så hun seiler videre og smiler til alke hun ser.
Hun er så ondskapsfull den dama at hun burde virkelig fått seg en oppstrammer.
Mitt håp for meg selv i fremtiden er at jeg skal kunne bli den jeg en gang var……..men vil jeg bli det der jeg er, eller må jeg starte på nytt??
Klem Anki❤️
Hei Anki
Du deler en tøff historie og jeg får vondt langt inn i hjerterota av deg. Jeg kjenner så inderlig igjen de følelsene du sliter med og jeg er imponert over at du står den av slik du gjør. At du holder hodet høyt i en bygd hvor kanskje alle kjenner alle?
Du spør om du må starte på nytt… Jeg tror ikke det finnes en fasit på det spørsmålet. Hvordan du vil forme ditt liv er det kun du som kan vite og gjøre noe med. Klarer du elske? Være trygg? Sovne med ro i kroppen og skape deggodedager?
Jeg trodde aldri jeg skulle bli lykkelig noen gang igjen… Men det finnes gode mennesker det ute. Men mest av alt måtte jeg finne meg selv igjen og forsøke å leve med historien på en måte som ga meg aksept.
Bedrag og løgn som jeg og mine barn ble utsatt for, har formet meg og oss Og gitt ny skepsis for mennesker. Samtidlig prøver jeg selv å være hel ved… Hver dag!
Håper du kommer deg styrket gjennom dette og finner en løsning du får det godt meg.
Alt godt til deg. Klem
Hei Eivor.
Dette var bare helt fantastisk formidlet. Jeg står nå midt oppi dette. Jeg ble bedratt og forlatt for en annen. Vi har et barn på 4 år sammen. Jeg har lett og lett etter en person med tilnærmet lik situasjon som meg for å muligens få noen råd. For det trenger jeg virkelig. Jeg tror råd fra en som kan formidle som deg veier tyngre enn en tilfeldig psykolog. Jeg ser det erover ett år siden dette innlegget var skrevet, men er det fortsatt mulig å kontakte deg pr mail slik du skrev til en av innleggene over?
Uansett, takk for et fantastisk innlegg. Håper på svar.
K.O.M
Hei
Takk for fin tilbakemelding på innlegget mitt. Jeg har ikke vært så aktiv på bloggen det siste året. Håper du har landet med begge føttene og får god hjelp. Jeg sender deg gode tanker og en varm klem. Ønsker du å sende meg en Mail er d greit så klart :)
Hei. Samfunnet vårt mangler lover, som beskytter familien mot skadevirkningene av utroskap. Da mener jeg ikke at den bedratte part skal føye seg ytterligere og være forpliktet til å “dele” på barna, men heller at bedrageren skal få en rettslig reaksjon for sin utroskap. Dette bør være obligatorisk i ethvert tilfelle der barn er involvert. Barn forplikter og dette bør også gjøres synlig i loven. Bedrageren burde miste retten til å ha barna hjemme hos seg og samtidig bli forpliktet til å avholde alt samvær i den bedratte parts hjem. Barna skal ikke behøve å reise til og fra. Det offentlige bør sørge å trekke bedrageren så mye i lønn/formue, at barna sikres den samme levestandarden de hadde før bruddet.I tilfeller der det kan påvises at bedrageren bruker pengene barna skulle hatt på sin nye partner, skal det offentlige trekke den nye partneren for dette krone for krone, som overføres til den bedratte part, dersom denne har barna boende hos seg. Da tenker jeg at det ville friste mindre å legge seg etter et menneske, som allerede er opptatt med sin familie.
Mvh.
Stina
Hei Stina
Takk for at du har tatt deg tid til å skrive og formidle tankene dine.
Mange gode tanker her som ikke fungerer i praksis. Dessverre…
Det er så mange flotte mennesker der ute, om vi alle kunne være hel ved og ærlige – mot partneren vår. Om egoisme og smålighet kunne vike ville vi unngått store deler av temaet ….
Håper du har det fint og lager deg gode dager. Klem
Veldig bra skrevet. Dessverre så ser jeg selv at samfunnet ikke bryr seg. Har selv en datter på 6 år hvor jeg må lyve og si at mamma og pappa har blitt enige om å gå fra hverandre. Slik at barnet blir skånet for å vite sannheten om hvorfor vi ikke er sammen lengre. Det gjør det selvsagt mye tyngre å da få høre at man er skyld i det av barnet, når man er uforskyldt når to familier ødelegges for at mamma og en annen pappa har funnet hverandre. Tanken på å skulle møte noen ny kjæreste i fremtiden gjør meg kvalm siden det er så mange som “aksepterer” dette. Min datter vil vokse halve tiden opp i et hjem hvor tankesettet er så egoistisk og har manglende moral at det gjør meg bekymret. Men som min eks. kone sa så fint… Livet går videre. Hun har nå rett i det men det burde være et lovverk som fanger opp dette. For min del anser jeg det som psykisk mishandling.
Mvh.
Kenneth
Hei Eivor,
Jeg kom over bloggen din og har lest den flere ganger nå. Jeg er en mann som har opplevd det samme som deg ved at min samboer gjennom 19 år har hatt et forhold på si i over ett år med en gift mann. Vi står midt oppi dette nå og jeg forsøker å fortsette forholdet vårt. Utroskap er en uting. Det er egoistisk, det er feigt, det er ansvarsløst og uetisk. Det er så vanskelig å forstå at sin nærmeste plutselig fremstår som totalt fremmed og med personlighetssider som avdekker manglende evne til samvittighetskvaler og empati som grenser til ren ondskap. Et etablert familieliv med tre barn gjør imidlertid at forholdet bør gis en sjangse. Kanskje? Jeg har hittil hatt en halvt år i helvete men håper det er lys i tunnelen – langt der fremme.
Lykke til!
Kikkian
Hei Eivor!
Takk for en veldig god beskrivelse av situasjonen din, og jeg kom akkurat over dette helt tilfeldig.
Jeg er en mann og trebarnsfar som har opplevd det samme som deg har nå hatt fem måneder i helvete. Situasjonen er fremdeles uavklart, jeg går i terapi og vi går i parterapi.
At utroskap skulle skje meg hadde jeg aldri kunnet forestille meg. At det å bli bedratt av sin nærmeste, løyet til daglig gjennom et helt år, etterhvert kjenne en ensomhet i parforholdet som var ubeskrivelig og deretter finne ut at det var et kontinuerlig forhold bak min rygg gjorde, og gjør, forferdelig vondt.
Jeg vet at livet må gå videre, men jeg vet ikke utfallet av denne situasjonen. Min samboer har ikke lagt seg flat, hun har ikke bedt om tilgivelse, og hun sier at hun ikke har forelskede følelser for meg mer. Det siste forstår jeg jo – vi har vært sammen i 19 år. Jeg har alltid elsket min samboer og jeg har alltid begjært henne, og gjør det fremdeles. Gjennom årenes løp har jeg også flere ganger møtt interesse fra andre kvinner, også med svært direkte beskjed om hva de ville, men har uten større problemer høflig avvist dette. Jeg kan jo ikke gjøre slikt mot en samboer jeg elsker – det har for meg blitt helt feil.
Vi har nå et slags “ikke forhold” hvor vi er sammen med barna og sammen hver kveld. Jeg vil prate. Hun vil ikke og vil ta tiden til hjelp.
Jeg er svært usikker på hvor dette går og håper vi kan få hjelp gjennom parterapien.
Men når det er sagt: selv etter fem måneder har fremdeles ikke sjokket gitt seg.
Det hadde vært fint om jeg kunne sendt deg en epost men vet ikke hvor jeg skal sende denne.
Uansett: tusen takk igjen for et godt og beskrivende innlegg, Eivor!